Det MÅTTE være et tre i hagen som Adam og Eva ikke kunne spise fra, ellers ville de ikke hatt et reelt valg om å følge Guds befaling. Og uten et valg ville det ikke være noen reell relasjon mellom dem og Gud i utgangspunktet. For han er en relasjonell Gud som ønsker at hans barn skal ØNSKE å være sammen med ham. Det kalles fri vilje.
Fri vilje er dermed ikke et filosofisk begrep for å forklare ondskap i verden. Det er derimot den viktigste ingrediensen i vår menneskelighet, som gjør at vi alltid oppriktig og utvungent kan velge å akseptere og følge sannheten.
Sannheten er en person. Og han setter fri. Det er slik sannhet fungerer. Den setter fri. Jesus fordømte aldri noen, og han forvirret aldri noen. Han ga seg selv til verden, med et alternativ om å ta imot ham. Så kirken er heller ikke her for å bringe fordømmelse eller å formidle noe som fører til forvirring. Kirken er her for å peke mennesker til Jesus, som setter fri.