«Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.» (Luk 11,9-10)
I grunnteksten er be, let og bank på alle skrevet i aktiv imperativ form i nåtid. Det innebærer handling som blir gjentatt og som pågår kontinuerlig. Jesus ga oss dermed bud om å kontinuerlig be, lete og banke på. I bunn og grunn betyr dette: «Fortsett å be, så skal dere få.»
Det er løfter knyttet til dette, som vi leser om i Lukas, og også i Jeremia 29,13-14 (MSG):
«When you call on me, when you come and pray to me, I’ll listen. When you come looking for me, you’ll find me. Yes, when you get serious about finding me and want it more than anything else, I’ll make sure you won’t be disappointed.»
Løftene er:
1. Han hører når vi ber
2. Vi vil finne ham når vi søker ham
3. Vi vil ikke bli skuffet når vi mener business
Når vi fortsetter å be, lete og banke på, så vil vi få svar. Det er som at Gud sier: Ikke gi opp!!
I Lukas 18 forteller Jesus lignelsen om den uhederlige dommeren og enken som ’stadig på ny kom til ham’ (Luk 18,1-8). Enken ga seg ikke, og til slutt ga dommeren etter og hjalp henne. Jesus avslutter lignelsen med å si: «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.»
Paulus understreker dette med å si: «Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud!» (Kol 4,2)
Så til et kjent bibelvers i Matteus 6,33:
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»
Søk først er også skrevet i aktiv imperativ nåtidsform. Verset kan dermed leses slik: «Søk kontinuerlig først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Det betyr at når vi setter Guds rike først i alle ting, så vil Gud velsigne oss med det vi trenger.
Alt bygger på nåde og Guds rettferdighet gitt oss gjennom Jesus Kristi død og oppstandelse. Vi kan ikke gjøre noe for å legge noe til det Gud allerede har gjort ferdig. «Det er fullbrakt!» sa Jesus på korset da han utåndet. Dermed blir det viktig med hvilket utgangspunkt vi ’søker først Guds rike’. Det er med utgangspunkt i Guds gave som allerede er gitt, og som vi kan ta i mot.
Så hvorfor understreker Bibelen at vi skal være pågående i vår søken etter Gud? Er det ikke bare å si ’Ja takk!’? Jeg tror vi hele tiden har et valg; våre veier, eller Guds veier. Gud vet at hans veier er bedre enn våre. Vi har blitt fri fra slaveriet til synd, og er nå bundet til Jesus ved hans kjærlighet til oss, ved Åndens lov – ikke bokstavens lov (se Rom 6 og 8). Men vi har fortsatt vår frie vilje. Med vår vilje velger vi. Hans veier eller våre veier. Og når vi bruker vår vilje til å søke Guds rike først, lever vi etter det nye mennesket, vår nye natur. Gud er ånd, og hans velsignelse er åndelig (Ef 1,3). Når vi bruker vår vilje til å søke ham, er det vår ånd som søker Guds ånds velsignelse, og den gir han villig. Men vi må søke. Igjen og igjen.