Jeg lengter etter at jeg selv og fellesskapet av troende kontinuerlig lever i realiteten av Guds livsforvandlende nåde, kjærlighet og kraft, at vi hører hva Jesus sier til menigheten og til hver enkelt som tror på ham, at vitnesbyrdet om Jesu oppstandelse og de synlige konsekvensene av det i våre liv er det som gjør kirken attraktiv, at gjennom alt dette er det Jesus, hodet for kirken, som blir æret.
For å utdype min lengsel tillater jeg meg å komme med noen (retoriske) spørsmål og en (ikke-retorisk) påstand.
Kan det være at vår (dvs alles) forståelse av og erfaring med Guds kjærlighet vokser når vi ser at den nedbøyde og undertrykte blir gjenopprettet til styrke og helhet i vår midte?
Kan det være at når kirken i alt den er og gjør fokuserer på å skape håp for de håpløse, helbredelse for syke og frelse for sjelen, da vil selv de mest velfungerende få en større åpenbaring av Guds enorme kjærlighet for seg selv?
Kan det være at når vi slipper til det overnaturlige (det supernaturlige) i våre gudstjenester, så vil naturlige, vanlige mennesker fra alle sesonger i livet få et genuint møte med Guds livsforvandlende kjærlighet og rettferdighet? Og hvis det er slik, dersom vi ikke gjør det, raner vi da folk fra et evangelium som ikke bare frelser, men også setter fri?
Min påstand er at med mindre vår presentasjon av evangeliet forløser kraft som gir lys, håp og liv til de mørkeste og mest bortgjemte områdene av det mest knuste hjertet, så presenterer vi et evangelium for den tilsynelatende vellykkede.
Dette er et spørsmål om teologi, jeg er klar over det. Men det er også et spørsmål om hjerte.
Hva er tilstanden til hjertet og sjelen i fellesskapet av troende (kirken) og hos den enkelte etterfølger av Kristus? Blir vi forvandlet til å være levende vitnesbyrd (vitner) om Guds frelsende nåde?
Kan det være at vitnesbyrdet til et forvandlet hjerte er med å forberede hjertet til en som ennå ikke tror, slik at han eller hun raskere kan tro og ta i mot Jesu ferdige verk på korset? Og hvis det er slik, må ikke fokuset til kirken være både sjelens frelse og hjertets forvandling?
Jeg tror det.
Amen.